– Målet var å kvalifisere meg inn til neste års proffturnering. Det klarte jeg. Neste mål er å kvalifisere meg til finalespillet og kanskje være med å kjempe om turneringsseire, sier Tore Torgersen, som på ingen måte har latt seg skremme av møtet med det amerikanske profflivet.
– Møtet med profflivet har vært omtrent som forventet. Jeg er imidlertid imponert over nivået. Bredden er mye større enn jeg hadde trodd. Avstanden mellom de ti beste og de 50-60 neste er ikke stor. Derfor er jeg veldig fornøyd med å være kvalifisert for neste sesong, sier Torgersen vel vitende om at det ikke var noen selvfølge at han skulle lykkes. Den triple VM-vinneren Anders Öhman ble proff samtidig men vendte nesen hjem etter kort tid, og Tim Mack, den store VM-profilen med fem medaljer, klarte ikke kvalifiseringskravet til tross for at han spilte to turneringer mer enn Torgersen.
– Jeg har spilt bra når det har gjeldt som mest og har dermed fått nok poeng. Det er jeg veldig fornøyd med, for jeg tviler på om jeg hadde hatt mot til å gå gjennom en sommerkvalifisering, sier Torgersen.
Ikke motarbeidet
Det var beslutningen om å forandre bowlingproffenes turneringssystem som gjorde at Tore Torgersen i fjor høst fikk kniven på strupen. Skulle han bli proff, så var det på mange måter nå eller aldri. For det første skulle antallet spillere reduseres og for det andre skulle nåløyet for å bli med i det gode selskap bli trangere. 2003-2004 var den siste hvor amatører midt i sesongen bare kunne melde overgang til proffturneringene. Bare de 50 beste fra fjorårets sesong er direkte kvalifisert for den neste. Resten må ut i sommerturneringer og kjempe om de siste 14 ledige plassene. Det slipper Torgersen, som da han bestemte seg for å bli proff ble advart mot amerikanske proffspillere som ville motarbeide amatørene som kom for å ta jobbene deres.
– De dystre spådommene har ikke slått til. Jeg vil ikke si at jeg er tatt imot med åpne armer, men føler heller ikke at jeg er blitt utsatt for ”dirty” triks av noen slag, sier Torgersen og legger til at det nesten er litt synd.
– Jeg hadde jo forberedt meg til å svare for meg, smiler han.
– De fleste har nok med seg selv og sitt spill. Det er den store forskjellen på amatør- og proffverdenen. Men for egen del synes jeg det blir litt for mye gravalvor. Det er for eksempel ikke vel ansett å juble for den tredje striken på rad. Da må du forvente sure blikk fra både høyre og venstre, forteller vår nybakte bowlingproff.
Mye fritid
Den amerikanske bowlingserien er lagt opp med turneringsspill høst og vår. Da går det i ett, men for spillerne som ikke kvalifiserer seg til finalespillet blir det mye fritid, alt for mye etter Torgersens mening.
– Nå håper jeg jo at det skal endre seg litt neste sesong og at jeg skal kvalifisere meg til sluttspillet, men det fremste ankepunktet mitt mot profflivet så langt. Det har blitt alt for mye dødtid på hotellet. Vi har deltatt i noen turneringer utenom serien, men det blir på langt nær det samme, sier Torgersen, som imidlertid har fått signaler om at det neste år vil bli stilt større krav til utøverne.
– Det ligger i kortene at vi må ta på oss flere representasjonsoppdrag. Og det er greit nok. Når jeg reiser over, så er det for å gjøre en jobb, sier Torgersen, som har beholdt sin base i Sverige og bare reiser til USA når det er turneringer. Akkurat nå er det ferie, og den varer helt frem til slutten av oktober. I november starter første del av serien med turnering i Chicago. Siden går det slag i slag til en kort juleferie, før sesongen avsluttes med sammenhengende turneringsspill fra midten av januar til midten av april.
Ferie til tross, Torgersen kommer ikke til å ligge på latsiden. Bowling blir det.
– Jeg klarer ikke å holde meg borte fra bowling i mer enn en måned om gangen. Det går bare ikke. Heldigvis har det internasjonale forbundet myket opp reglene en del, slik at vi kan delta i turneringer. Det vil si at jeg kan spille omtrent som før. I alle fall i Europa kan jeg det. I Asia er man fortsatt veldig skeptisk til proffbowlingen, forklarer Torgersen, som allerede denne måneden regner med å være i gang med turneringsspillet igjen.
Proffspillet mer krevende
Selv om banedekket og oljeprofilene er som forventet, har Tore Torgersen i løpet av sin første sesong som proff opplevd at det likevel er langt mer krevende å spille i proffligaen.
– Det er så mye jevnere enn i amatørbowlingen. Jeg er vant til at dersom jeg har funnet et spill som fungerer, så kan jeg spille det og bare bevege meg noe i banen. Det går ikke nå. Alle spiller mye mer likt og i den samme stien. Nå må jeg plutselig forandre spill totalt fire-fem ganger i løpet av en kvalifiseringsrunde, forteller Torgersen. Han legger til at han ikke har noe imot at det nå stilles strengere krav.
– Nei, tvert imot. Jeg er som en unge igjen. Jeg liker utfordringer. Nå holder det ikke å koble inn autopiloten og tro at du kan oppnå et brukbart resultat likevel. En må hele tiden være på vakt og lese banen og banene ved siden av. Det er tøffere, men jeg liker det slik, sier Torgersen, som mener han profiterer på at han aldri har ”grodd fast” i en hall, men har reist mye rundt og bowlet under ulike forhold over det meste av verden. Det er også bakgrunnen for at han føler han komme med sine råd til fremadstormende bowlingspillere og halleiere.
– Skal de unge spillerne kunne utvikle seg, er det avgjørende at man lærer seg å beherske ulike baner og at man får trene på baner som er oljet. Mange halleiere prioriterer dessverre ikke dette, og vi har litt for mange enkle baner i Norge som gjør spillerne bortskjemte med høye poengsummer, tror Torgersen.