– Dette var en vitamininnsprøytning, oppsummerer Ingunn Øien etter at hun noterte seg for en råsterk tredjeplass i sitt internasjonele comeback i Europacupen for nasjonale vinnere. Også Martin Olsen sier seg rimelig fornøyd med sin internasjonale debut på seniornivå. – Jeg har tross alt bare spilt ti måneder etter at jeg kom tilbake etter tre års pause fra bowlingen. Dette var min første internasjonale turnering. Da kan jeg ikke være annet enn super fornøyd med en tredjeplass, sier Øien etter at hun måtte gi tapt for tyske Tanya Petty, som ikke overraskende vant hele turneringen.
– Det var ingen skam å tape for henne. Hun ledet hele turneringen gjennom og var absolutt en verdig vinner, oppsummerer Øien, som til tross for lang pause mener rutinen ga henne et løft i konkurranse med de øvrige europeiske nasjonale vinnerne.
– Det ligger litt i kroppen. Men jeg mangler erfaring i å spille mange serier. Det gjør meg fortere usikker dersom det butter litt imot. Jeg mangler den siste finishen i et mesterskap, men synes ellers det fungerte overraskende bra i denne turneringen, sier Ingunn Øien, som selv er noe overrasket over at hennes forholdsvis lave score holdt så langt i det tøffe internasjonale selskapet. Det forteller mye om hvor krevende det var, selv for rutinerte ringrever, å takle to ulike baneprofiler med henholdsvis ”kort” og ”lang” olje i et mesterskap. De norske spillerne la i alle fall ikke skjul på at de ikke likte å spille på den såkalte korte profilen.- Det er de vanskeligste forholdene jeg noen gang har spilt under. Du må være fryktelig presis i alt du foretar deg. Resultatet blir at scoren ikke er noe å rope hurra for. Men det var bare å godta lave score og gjøre det beste ut av det, sier Ingunn Øien, som altså spilte bedre enn de aller fleste i sitt comeback. Noe som lover bra for fremtiden. Hun legger ikke skjul på at det er kommende års verdensmesterskap som er hennes store mål. – Jeg har veldig lyst til å bli med til VM og gjøre det bra der. Innsatsen i Ankara legger ikke noe demper på den lysten, tvert imot, smiler Øien, som imidlertid er litt usikker på hvordan satsingen frem mot mesterskapet blir. Løpet frem mot mesterskapet er nemlig ikke endelig spikret for hennes del. – Jeg lever jo et litt annet liv nå enn jeg gjorde da jeg ga meg med bowlingen. Jeg har familie og jobb å ta hensyn til og kan ikke bare be meg fri for å delta i de turneringene jeg måtte ønske. Det er også et økonomisk spørsmål. Det koster en del å skulle delta på turneringer, sier Øien som imidlertid er klar på at noe internasjonal matching må hun ha før verdensmesterkapet. Superseries og Super Six blir nevnt som gode alternativer i så måte. Aller først er det imidlertid seriestarten i Umbroligaen som står for tur. Ingunn Øien spiller for nyopprykkede Metro, et lag som ikke går til seriespillet uten ambisjoner. – Jeg mener vi bør sikte oss inn mot en plass blant de tre beste, sier hun.For Martin Olsen var turneringen i Ankara den internasjonale debuten på seniornivå og en inspirasjon til videre satsing. Han innfridde forbundets forventninger med sin innsats, men ikke helt sine egne.- Resultatmessig ble det litt svakere enn jeg hadde håpet, men må likevel si meg rimelig godt fornøyd. Jeg synes jeg sto bra på hele tiden. Det var veldig gøy å kunne være med, og nå har jeg noe å strekke meg etter, sier Olsen, som er mest fornøyd med at han i samarbeid med landslagscoachen fant konkrete ting å jobbe med i etterkant. – Bowling er jo to ting; teknikk og hode. Hodet fungerte greit, men det er små tekniske ting jeg må forbedre. Det jobber jeg med nå, forteller junioren som ikke legger skjul på at han gjerne ser for seg flere internasjonale oppgaver i fremtiden. – Skal en tilegne seg den nødvendige konkurranseerfaringen må man ut. Det holder ikke å stå hjemme i sin egen hall og kaste. Også Martin Olsen er skeptisk til valg av baneprofiler i mesterskapet. – Den korte olja er tidligere brukt i Sverige og USA, men lagt bort fordi den ikke ga oss de beste bowlingspillerne. Nå gjør det europeiske forbundet den samme tabben. Jeg håper ikke det fortsetter, sier Olsen, som ikke utelukker at baneprofilen var noe av grunnen til at man fikk en overraskende vinner i herreklassen (Rıghı Domenico, San Marino).
Neste store oppgave for Martin Olsen blir Norwegian Open. Da er målet finalerunden, noe som bør være en høyst realistisk målsetting for den alentfulle bowlingspilleren.
Thor Børresen